Visdomsinitiativet
English version here: https://tmfow.substack.com/p/the-wisdom-initiative
Det har gått en stund siden jeg sist skrev her. Delvis har denne stillheten vært bevisst—en periode med indre arbeid, forberedelser til å bli far, og en streben etter å virkeliggjøre den sanneste versjonen av meg selv. Men en annen grunn er et skift i fokuset mitt. Heller enn å fortsette å anvende det verdensbildet jeg skisserte i første fase av mitt arbeid for å diagnostisere og analysere verdens tilstand, har jeg blitt trukket mot noe dypere—noe som ligger til grunn for alle meningsfulle tilnærminger til vår tids utfordringer: kultivering av visdom.
Visdomskultivering handler ikke om å foreslå løsninger. Det handler om å dyrke de kapasitetene i og mellom oss som muliggjør dypere dømmekraft, langsiktig visjon og etisk handling—kvaliteter verden ser ut til å ha et desperat behov for i dag. I motsetning til ferdigheter eller egenskaper som instrumentaliseres for andre formål, kultiveres visdom for sin egen skyld. Den er en dyd i seg selv, og dens tilbakegang i verden er tydelig i utfordringene vi står overfor.
Du kan lese mer nedenfor om hva jeg mener med visdom, men med dette innlegget ønsker jeg ganske enkelt å kunngjøre denne nye retningen og det jeg for tiden utforsker. Hvis vi skal kunne møte vår tids kriser på en meningsfull måte, er det ikke nok å foreskrive løsninger—vi må gjenopplive en lengsel etter noe større. Som Antoine de Saint-Exupéry skrev:
Hvis du vil bygge et skip, skal du ikke samle folk for å skaffe tømmer, fordele oppgaver og gi ordre.
I stedet skal du lære dem å lengte etter det store og endeløse havet.
Jeg tror visdomskultivering går hånd i hånd med en slik lengsel—en lengsel som kan bringe med seg en transformasjon av vår verden, en transformasjon som ikke kan planlegges på forhånd, eller brytes ned i løsninger. Endringen vi ønsker å se i verden er ikke den vi kan sette navn på, men den vi smir i dypet av hvem vi er.
Under paraplyen Visdomsinitiativet utforsker jeg nå hvilke former arbeidet med å kultivere visdom igjen kan ta. Bør det være en tankesmie som forsøker å påvirke politikk, offentlighet og fornuftsdannelse? Bør det fungere som en veileder for enkeltpersoner eller organisasjoner som sammen ønsker å lære hvordan de kan bidra til en tryggere og mer balansert fremtid? Bør initiativet arbeide for nye fellesskap der dyder og balanse er grunnleggende prinsipper? Eller noe helt annet?
Jeg har ikke svarene på disse spørsmålene—men jeg ønsker å utforske dem sammen. Hvis du føler en dragning mot denne samtalen, hvis visdom resonnerer med deg som noe vi trenger å kultivere på nytt, inviterer jeg deg til å dele dine tanker. Hva betyr visdom for deg? Hvordan kan vi bringe visdom tilbake inn i verdensutviklingen? Tror du slikt arbeid, slik jeg har antydet her, kan være verdiskapende og bærekraftig? Og hva tenker du at Visdomsinitiativet kan bli?
Om bare ett av disse spørsmålene vekker noe inni deg håper jeg du tar kontakt. Under følger litt mer om hva jeg tenker om visdom.
Hvorfor visdom?
Visdom er en kapasitet, en disposisjon, en kvalitet som må kultiveres gjennom fellesskap.
Vi står midt i en polykrise—et komplekst landskap av sammenkoblede utfordringer. Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og destruktive insentiver i politikk og næringsliv undergraver selve livsgrunnlaget på jorden. Samtidig står vi overfor kriser knyttet til kultur, spiritualitet og mening, samt eksistensielle trusler fra kunstig intelligens og akselererende teknologi. Å styre kursen mot en tryggere fremtid krever radikale endringer.
Disse endringene kan ikke springe ut fra de samme tankesettene og samfunnsstrukturene som skapte problemene i utgangspunktet. Vi trenger en ny tilnærming—en som anerkjenner helheten, sammenhengene og de dypere avhengighetene mellom alle deler av samfunnet og livet.
Visdomsinitiativet er basert på en helhetlig filosofi hvor kultur og verdier ikke er perifere anliggender—de er selve grunnlaget for et samfunns evne til å regulere seg selv og opprettholde seg over tid. Hvis vi ønsker å forme en levedyktig fremtid, må vi kultivere dyder og langsiktig tenkning—både i oss selv og i strukturene vi bygger.
Kjernen av dette arbeidet er visdom. Visdom betyr å ta veloverveide, langsiktige valg som ikke lar seg styre av kortsiktig vinning eller umodne forestillinger om fremskritt og vekst. Det handler om å bryte fri fra destruktive insentiver og feller som får oss til å ofre humane verdier for øyeblikkelig gevinst.
Men visdom er ikke en regelbok—den kan ikke reduseres til et sett instruksjoner, automatiseres, mekaniseres eller beregnes. Visdom er en kapasitet, en disposisjon, en kvalitet som må kultiveres gjennom fellesskap. Den kan ikke eksistere i isolasjon, men formes gjennom relasjoner, samtaler, praksiser og kultur.
For å være gode forfedre må vi være villige til å ta valg som kanskje ikke gir umiddelbar gevinst. Den største påvirkningskraften vi har på fremtiden, ligger i å kultivere kloke verdier, dyder og motstandskraft i fellesskap—gjennom oppdragelse, utdanning og en avansert kultur som fremmer modenhet og visdom.